Prostitusjonstyper

Prostitusjon foregår i dag i en mengde svært ulike situasjoner.

* I gateprostitusjon finner den prostituerte kunder mens hun eller han står på gatehjørner eller spaserer langs (ofte bestemte) gater.

* Prostitusjon foregår ofte i den prostituertes bopæl, og i mange land er dette den eneste lovlige slags prostitusjon. En kombinasjon av bordell og leilighetsprostitusjon finnes i land som Tyskland, Belgia og Nederland: prostituerte leier små rom i bydistrikter der prostitusjon er vanlig (horestrøk), og finner kunder fra vinduene.

* Bordeller, eller horehus, er institusjoner som utelukkende tilbyr prostitusjon. De finnes ofte i horestrøkene i store byer.

* I eskortetjenester ringer kunden til et byrå, som så sender den prostituerte til kundens bopæl eller, ofte, hans hotellrom.

Mange prostituerte er rusmisbrukere som bruker prostitusjon for å finansiere misbruket sitt. Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Høyklasseprostitusjon kan være svært lukrativt.

Prostitusjonsforskning avdekker de samme helseskader hos prostituerte som hos ofre for tortur og andre overgrep. Av 475 respondenter i en krysskulturell studie oppfylte to av tre prostituerte kriteriet for posttraumatisk stresslidelse. Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers

I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg. De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver» eller trafficking-ofre.